Klimasvindel?

Det finnes sterke krefter i verden som fortsatt ikke aksepterer fortellingen om menneskeskapte klimaforandringer som et faktum. De omtaler gjerne seg selv som klimaforandrings-skeptikere, eller klima-skeptikere.

Dette er som rege folk som taler den finansierte vitenskapen midt imot. Ofte sier de at klimaforskere er kjøpte og betalte, eller at forskningen deres er bestillingsverk for politikere som ønsker å forfølge andre politiske mål, enn de påståtte målene om å redusere verdens forbruk av lagret hydrogen-carbon-brensel.

Uvitenheten om emnet åpner for en teologisk diskusjon

Mange av argumentene til de som er aktive motstandere teorien om menneskeskapte klimaforandringer er heller ikke så søkte, selv om de ofte idiot-erklæres av den større offentligheten, som ærlig talt heller ikke har noen vitenskaplig basis for sine påstander. Derfor snakker vi i dag også om å tro på fortellingen om menneskeskapt klimaforandring, og om å ikke tro på den. Dermed blir det også til en konflikt mellom kjettere og de rettroende, mens klimaforandringen i seg selv blir til en gudserstatning. Folk som tror på menneskeskapte klimaforandringer er folk som kan sammenliknes med dem som trodde og tror at mennesket har arvesynd, og at de må gjøre bot, mens klima-fornekterne blir til dem som fornekter at gode gjerninger fører til frelsen, og at alt er forutbestemt uansett.

Argumentasjonen av mer vitenskaplig karakter er mer interessant

Om vi legger den nevnte spøken til side, finner vi likevel at de rent vitenskaplige argumentasjonene i emnet er lang mer interessant. I hovedsak kan men si at det faktisk finnes flere hos dem som er skeptiske til teorien om menneskeskapte klimaforandringer, som faktisk holder vann, og som gjør det tydelig at ikke alt om klimaforandringer på jorden kan vites med sikkerhet.

Et av de bedre motargumentene er faktisk at vi har rimelig god data over sykluser av temperatursvingninger som ikke samsvarer med forbrenning av fossilt brensel. Vi vet for eksempel at de nordiske folkene som kom til Grønnland på 1000-tallet dyrket korn på sydspissen av øya, noe som ikke er mulig i dag. Deretter ble temperaturen gradvis kaldere, og nordboerne forlater Grønnland etter 1300, fordi landet ble for kalt. Deretter blir det igjen varmere i verden, og Europa blomstrer opp økonomisk, i det som kalles høymiddelalder og opplysningstid, helt til vi får en rekke vulkanutbrudd, etter 1783 hvor verden bevitnet et islandsk vulkanutbrudd som varte 8 måneder. Året 1814 blir for eksempel omtalt som et år uten sommer, fordi isen ble liggende til ute i mai, selv i Tyskland og Frankrike, noe som kan settes i sammenheng med flere store utbrudd i Indonesia. Jordens klima ble så kaldt at man kunne gå på skøyter hver vinter, både i Nederlandene og England, noe som ikke er vanlig i dag. Denne klimaperioden varte i nesten 70 år, og vi er nå igjen inne i en varm periode.

Hva om vi tar feil?

I grunnen er det eneste tapet for klimabevegelsen økonomisk, men med en miljøgevinst. Selv om klima-skeptikerne skulle ha rett, så blir resultatet kun en noe senket levestandard for middelklassen, samt en renere omverden.

Leave a Reply