USA ut av Parisavtalen – hva nå?

Det var med stor skuffelse politikere, byråkrater, klimavenner og miljøvernere fikk den fryktede beskjeden 1. juni: President Trump har besluttet å trekke USA ut av Parisavtalen – en avtale som hele 190 land har signert. Dette bringer USA i fin liten, eksklusiv klubb av ikke-deltakere, som bare Nicaragua og Syria var medlemmer av tidligere.

Hva er Parisavtalen egentlig?

Den mye omtalte avtalen ble framforhandlet under klimatoppmøtet i Paris, og trådte i kraft den 4. november 2016. Få hadde trodd at den kom til å tre i kraft så tidlig, og flere antydet at 2020 eller senere ville være mest realistisk. Aldri har verdens land klart å framforhandle en internasjonal avtale på så kort tid. Kanskje et tegn på hvor presserende og viktig klimautfordringen faktisk er?

I avtalen, slik den er utformet, har alle deltakende land forpliktelser. Likevel forventes det en større innsats fra de rikeste landene. Kanskje ikke så lite rettferdig, når man tar i betraktning at den 10% rikeste delen av verdens befolkning står for 50% av klimagassutslippene.

Togradersmålet er en sentral del av avtalen, og vil si at landene har signert på at verdens gjennomsnittstemperatur ikke skal øke med med enn 2 grader celsius. Målet er imidlertid enda mer proaktivt, og er satt til 1,5 grader.

For klimautslipp er målet at dette gradvis skal gå ned, og at jordkloden innen utgangen av det inneværende århundret skal bli klimanøytral. Dette vil i praksis si at man ikke slipper ut mer klimagasser ut til atmosfæren enn det man senere klarer å fjerne eller lagre.

Ikke overraskende

Eksperter har tidligere hintet til at han kan ødelegge avtalen. Det var kun dager etter at avtalen trådte i kraft i november 2016, at forsker Steffen Kallbekken ved CICERO senter for klimaforskning i Oslo gikk ut og advarte mot Trump sin negative påvirkning:

– Parisavtalen er et skjørt byggverk. Og Trump er en bulldoser som kan rive byggverket ned, sa han til forskning.no den gang.

Han viste til Trumps omtale av avtalen som “bullshit”, “svindel” og “en kinesisk oppfinnelse” som i sin tur kan ha ført til en nedgradering og en neglisjering av avtalens faktiske intensjoner.

Og på mange måter fikk Kallbakken rett. Selv om Trumps ordvalg levnet liten tvil om den tidligere realitystjernens manglende kunnskap om avtalens innhold, trodde nok mange at “systemet” skulle fungere som en informasjonskilde for presidenten, og at han etterhvert ville komme til fornuft – noe han tross alt har gjort på andre områder.

Sikret i fire år

Heldigvis har god planlegging og kløkt sørget for at USA ikke bare kan gå fra bordet sånn uten videre. Forutanende politikere og byråkrater ivret for at avtalen måtte tre i kraft før nyttår, slik at den allerede kunne være gjeldende dersom Trump skulle komme til makten. Og det gjorde han – overraskende nok for mange.

På grunn av avtalens karakter vil det ta fire år før Trump kan trekke USA ut av avtalen. I mellomtiden har de med andre ord viktige forpliktelser de vil måtte overholde på utslippskutt og andre klimatiltak. Og i mellomtiden er man et skritt nærmere en ny presidentperiode og en (forhåpentligvis) mer informert og forskningsbasert klimapolitikk.

Leave a Reply